Hva kom ut av pandemien?

12. mars 2020 stengte Norge ned. Hva som lå foran oss var umulig å forstå. Nå som hverdagen har surret seg godt i gang, virker det som om verden har glemt hele pandemien. Korona – det virker så lenge siden.

Nå i etterkant er det litt merkelig å sitte å gruble. Det var Koronapandemien førte til at Eirik og jeg traff hverandre våren 2020 ved Legevakta i Drammen. Eirik drev nystartet vinbusiness og drev blant annet Vinfestivaler. Ikke akkurat bærekraftig i nedstengte Norge. Siden han også er utdannet ambulansearbeider, steppet han inn på legevakta og jobbet med testing under pandemien. Noe jeg som sykepleier også valgte å gjøre. Vi var fem stykker som testet den våren og begynnelsen av sommeren.

Det var i det mindre hektiske periodene at ideen om boka kom. Mulig det var i de ordentlig hektiske periodene vi tenkte tanken først. Når bilene hopet seg opp i lange køer foran testteltet, tutet hvis noen forsøkte å snike i køen. Når vi gikk tom for testutstyr, ble utskjelt og en av oss måtte springe opp på sykehuset og håpe at det var kommet mer utstyr. Eller vi fikk beskjed, alle mann til pumpene, nå må det testes 200 nærkontakter. Og dere blir til sistemann er testet.

Det føltes viktig, det vi drev med. Og alvorlig. At arbeidet ved legevakta skulle ende med en Vin- og poesibok, det hadde jeg ikke trodd. Tror jeg heller ikke Eirik hadde sett for seg.

Noe som startet med et glimt i øyet i en matpause, skal snart se dagens lys. Vin møter poesi er munter, lærerik og inneholder ord til ettertanke. En bok helt utenom det vanlige.

Bokomslaget er klart

Bokomslaget skal helst gi en pekepinn om hva boka handler om. I tillegg gjerne invitere leseren til å lese boka. Jeg er ganske fornøyd med omslaget til Vin møter poesi. Enig?

Vin møter poesi

Hvor mye betyr forsiden på boka? Hvis jeg leter etter en bok jeg har lest om, betyr forsiden lite. Jeg leser også e-bøker og da betyr det ingenting. Men står jeg i en bokhandel betyr den en del. Jeg kjøper ikke en bok kun på grunn av omslaget. Men det kan være grunnen til at jeg plukker opp en ukjent bok.

I prosessen med å lage omslaget til Vin møter poesi, ble vi bedt om å komme med innspill til forlaget. Jeg hadde ikke noe klart bilde av hvordan boka burde se ut, men Eirik hadde gjort seg noen tanker som ble videreformidlet.

Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Synes den ser innbydende ut, spennende og delikat. Men huff, jeg er jo litt inhabil da…

Da er manus sendt til korrektur

Det har vært noen hektiske uker med gjennomgang av manus etter språkvasken. I tillegg måtte vi ta en ny prøvesmak av vin... Men nå sender vi det av gårde til korrektur. Så det nærmer seg utgivelse.

wine glass with red wine
Photo by Posawee Suwannaphati on Pexels.com

Det har seg nemlig slik at en av vinene som vi har smakt oss frem til, utgår fra Vinmonopolet. Og da ble det fart på «vinmannen». Det betyr ekstra jobb for Eirik med å finne en ny vin som kan passe til konseptet vårt. Riktig drue, riktig vinland og smaken da. Den må smake noe spesielt.

Jeg tror ikke jeg har noen spesiell «vin-gane» . Jeg bruker bare prinsippet å lufte, lukte og smatte. Det er Eirik som er sjefen når det kommer til å finne riktig vin. Og det mener han at han har gjort nå. Men jeg blir alltid med å smake, for det er jeg som skriver diktene…

Det ble ekstra jobb med språkvasken for oss begge. Siden dette er vår siste sjanse til å gjøre de store endringene i manuset, har vi lest og redigert utrolig mange ganger. I tillegg måtte ny tekst på plass, samt riktig vin da.