Å skrive en bok

Det tar hundrevis av timer å skrive bok. Det er en saying at man må bruke 10 000 timer på å bli mester i et fag.

Ifølge en kjent teori kan du nå til topps i nærmest hva det skal være dersom du bare øver i 10 000 timer. Anders Ericsson, professor i psykologi ved Florida State University, kom med påstanden på 90-tallet.

Men dette tilbakevises. Knallhardt arbeid ser nemlig ikke ut til å være nok for å bli verdens beste fotballspiller eller for å synge klokkerene arier på verdens operascener. Du må, dessverre, også ha talent, viser studie som forskere ved Reserve University i Cleveland, Ohio, står bak.

Så øvelse er ikke nok, men det hjelper.

Jeg har fått spørsmålet mange ganger, hvor lang tid brukte jeg på den første boka mi. Og det tok meg faktisk fem år. Og da mener jeg fem år med skriving hver dag. Ofte i helgene, men aldri om natten. Men stort sett fulle arbeidsuker. Og skulle ikke forundre meg om det utgjorde 10 000 timer… Selv om jeg ikke ble mester, ble det en bok jeg er fornøyd med og håper den får mange lesere.

Delfinalist i Årets Ulest 2021

Overraskelsen var stor da jeg ble informert om at jeg var plukket ut sammen med 5 andre forfattere til delfinalen i Årets Ulest 2021 i kategorien romaner for voksne.

Nominert til Årets Ulest på Instagram.

Årets Ulest er en litteraturpris arrangert av nettbokhandelen @bookisofficial for å fremme uoppdagede forfattere som lesere mener fortjener mer oppmerksomhet. I løpet av november skal de 6 delfinalistene bli til 2. I tillegg til juryens vurdering er det folkets stemme som skal avgjøre hvilke 2 som går til finalen i januar.

Dette er så stas at jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Nå skal jeg bli bedre kjent med de andre bøkene og finne skjulte bokskatter. Og det takket være Bookis.

«Det er på tide å gi vindusplass, overskrift og bannerannonse til de ikke alle vet hvem er enda.» (Bookis)

Vil du stemme frem Gryende hvitt er det fremdeles tid igjen. Gå inn på @arets_ulest på Instagram og stem i vei.

Dette er spennende!

En tur til Mjøndalen bibliotek

Traff en kjenning på Mjøndalen bibliotek i dag som har lest Gryende hvitt. Det er utrolig fint å møte lesere og noen ganger ta en kaffe og en varm eplekake med is…

Dette er mitt nærmeste bibliotek og det biblioteket jeg sogner til. Da jeg var liten hadde vi vårt eget skolebibliotek på skolen, hvor vi hadde fast besøkstid. Sånn er det dessverre ikke allesteder.

Da jeg var innom Mjøndalen bibliotek var både en barnehage, skoleelever og en strikkegjeng i gang med ulike aktiviteter. Det er flott å se at bibliotekene blir brukt. For et bibliotek er så mye mer enn bare bøker.

Det var spesielt hyggelig å høre fra bibliotekarene at den ene boka Gryende hvitt er utlånt. Det er jo det jeg ønsker, at den blir lest. Så er det ekstra stas når du møter en kjenning som som sier at boka berører… Og det måtte selvfølgelig feires med kaffe og varm eplekake med is!