Ufrivillig skrivepause

Etter 6 uker med høyre hånd i gips var jeg endelig klar for å bruke dagene med å knatre på tastaturet igjen. Men det var visst ikke så lett…

På min aller første DNT-tur klarte jeg det kunststykke å få et et brudd i håndleddet. Det medførte en ufrivillig skrivepause. Jeg prøvde å knatre litt på tastaturet, men det var ikke særlig vellykket. Så da endelig gipsen ble fjernet og hånden var klar for trening, tøy og bøy, ble det i overkant mye. Og jeg ble nødt til å oppsøke fysioterapeut.

Litt nedslående beskjed etter første møte med fysioterapeuten var, ikke sitt så mye foran tastaturet. Så denne skrivepausen ble absolutt mye lenger enn jeg hadde sett for meg.

Pause og pause. Jeg har i stedet jobbet med korte tekster. Ord og setninger. Snudd og vendt på de, og på den måten fått knadd og eltet hodet litt. Og det gjør godt. Både for kropp og sjel. Så får vi se hva som kommer ut av dette…