Måned: august 2022

Det har vært noen hektiske uker med gjennomgang av manus etter språkvasken. I tillegg måtte vi ta en ny prøvesmak av vin... Men nå sender vi det av gårde til korrektur. Så det nærmer seg utgivelse.

Det har seg nemlig slik at en av vinene som vi har smakt oss frem til, utgår fra Vinmonopolet. Og da ble det fart på «vinmannen». Det betyr ekstra jobb for Eirik med å finne en ny vin som kan passe til konseptet vårt. Riktig drue, riktig vinland og smaken da. Den må smake noe spesielt.

Jeg tror ikke jeg har noen spesiell «vin-gane» . Jeg bruker bare prinsippet å lufte, lukte og smatte. Det er Eirik som er sjefen når det kommer til å finne riktig vin. Og det mener han at han har gjort nå. Men jeg blir alltid med å smake, for det er jeg som skriver diktene…

Det ble ekstra jobb med språkvasken for oss begge. Siden dette er vår siste sjanse til å gjøre de store endringene i manuset, har vi lest og redigert utrolig mange ganger. I tillegg måtte ny tekst på plass, samt riktig vin da.

«Dere eksperimenterer med to sjangre som er så ulike at det truer med fullstendig kulturkollisjon, men balansegangen gjennomføres med hårfin presisjon. Vi liker konseptet.» skrev Lyrikkforlaget om manuset.

• 

Og dermed stod jubelen i taket. Vi har jo hatt troen stort sett hele veien. Men klart vi har hatt noen «pit stopper» innimellom, for å spørre oss selv om dette er mulig. Og en av fordelene med å være to forfattere er at når den ene har mistet litt troen, så har den andre faktisk vært positiv. På den måten har vi klart å drive skriveprosjektet hele tiden fremover.

Eirik Andersen er utdannet sommelier. Vinkelner på norsk. Han kan vin. Det kan ikke jeg, men jeg liker vin da. Jeg skriver blant annet lyrikk. Eirik sier at han ikke «kan» lyrikk. Han har sannsynligvis aldri tidligere lest så mye poesi som han har gjort under arbeidet med denne boka. Og jeg kan si, om det blir mellom oss, at han har jammen sine meninger om det og.