12. mars 2020 stengte Norge ned. Hva som lå foran oss var umulig å forstå. Nå som hverdagen har surret seg godt i gang, virker det som om verden har glemt hele pandemien. Korona – det virker så lenge siden.
Nå i etterkant er det litt merkelig å sitte å gruble. Det var Koronapandemien førte til at Eirik og jeg traff hverandre våren 2020 ved Legevakta i Drammen. Eirik drev nystartet vinbusiness og drev blant annet Vinfestivaler. Ikke akkurat bærekraftig i nedstengte Norge. Siden han også er utdannet ambulansearbeider, steppet han inn på legevakta og jobbet med testing under pandemien. Noe jeg som sykepleier også valgte å gjøre. Vi var fem stykker som testet den våren og begynnelsen av sommeren.
Det var i det mindre hektiske periodene at ideen om boka kom. Mulig det var i de ordentlig hektiske periodene vi tenkte tanken først. Når bilene hopet seg opp i lange køer foran testteltet, tutet hvis noen forsøkte å snike i køen. Når vi gikk tom for testutstyr, ble utskjelt og en av oss måtte springe opp på sykehuset og håpe at det var kommet mer utstyr. Eller vi fikk beskjed, alle mann til pumpene, nå må det testes 200 nærkontakter. Og dere blir til sistemann er testet.
Det føltes viktig, det vi drev med. Og alvorlig. At arbeidet ved legevakta skulle ende med en Vin- og poesibok, det hadde jeg ikke trodd. Tror jeg heller ikke Eirik hadde sett for seg.
Noe som startet med et glimt i øyet i en matpause, skal snart se dagens lys. Vin møter poesi er munter, lærerik og inneholder ord til ettertanke. En bok helt utenom det vanlige.