Marianne Nymo

Jeg har ventet og ventet. Penn og kaffe krus har stått klart. Lister skrevet ut med navn og adresser. Så kom den og poff, var de alle sammen ute av redet.

• 

Det er spesielt å holde det ferdige produktet i hendene. Bla i boka, lukte papiret og stryke over den glatte coveret.

Jeg aner ikke hvor mange ganger teksten er gjennomgått, lest og redigert. 92 sider ble det til slutt. Nett og delikat. Dette er gøy, altså.

Alle forhåndsolgte bøker ble signert samme dag, og dagen derpå var de fløyet avsted til sine nye hjem. Det gikk kjapt og smertefritt, selv om det ble litt tomt og stusslig med en gang.

Heldigvis kom en ny ladning i dag… og nå går jeg bare rundt og grugleder meg til torsdag 24.11 som er selve Boklanseringen.

Fredag arrangerte vi en liten Vinsmaking for venner og familie. Boka har ikke kommet, men å smake på noen av Eiriks vinanbefalinger og litt høytlesing av poesi går jo an.

Vi fikk besøk av Record Vinimport og Red & White som hadde med seg flere godbiter. Gaia Wine & Spirits hadde ikke anledning å komme, men flere av deres viner fikk vi likevel anledning til å leske oss med. Og det ble en kjempefin kveld!

Eirik var primus motor for dette arrangementet, som han bare mente vi måtte gjøre. Vi var så heldige at vi fikk være i Villa Nora, i skrivestua mi. Det var ekstra stas, for her har nemlig mesteparten av manuset til Vin møter poesi blitt til.

Manuset til Vin møter poesi er sendt av sted. Jeg er så spent på hvordan den vil ta seg ut i det virkelige liv. Hvor lenge vil den overleve der ute?

Jeg kjenner at en ny uro har inntatt kroppen. Hvordan skal boka klare seg? Skiller den seg ut slik at folk får lyst til å lese den. Det er jo en jungel av bøker der ute. Hvorfor skal akkurat Vin møter poesi ha livets rett?

Jeg har selvfølgelig mange svar på dette. Men tiden vil vise.

Vi har startet forhåndssalg av boka og håper vi klarer få til et bra salg. Det ville hjelpe litt på selvtilliten. I mens skal jeg prøve å lade opp til signering og lansering. Det er ikke lett for hodet er fult av mulige og umulige senarioer…

Kanskje jeg skal fortsette på et annet skriveprosjekt som lenge har ligget litt brakk?