Kategori: Uncategorized

Overraskelsen var stor da jeg ble informert om at jeg var plukket ut sammen med 5 andre forfattere til delfinalen i Årets Ulest 2021 i kategorien romaner for voksne.

Årets Ulest er en litteraturpris arrangert av nettbokhandelen @bookisofficial for å fremme uoppdagede forfattere som lesere mener fortjener mer oppmerksomhet. I løpet av november skal de 6 delfinalistene bli til 2. I tillegg til juryens vurdering er det folkets stemme som skal avgjøre hvilke 2 som går til finalen i januar.

Dette er så stas at jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Nå skal jeg bli bedre kjent med de andre bøkene og finne skjulte bokskatter. Og det takket være Bookis.

«Det er på tide å gi vindusplass, overskrift og bannerannonse til de ikke alle vet hvem er enda.» (Bookis)

Vil du stemme frem Gryende hvitt er det fremdeles tid igjen. Gå inn på @arets_ulest på Instagram og stem i vei.

Dette er spennende!

Traff en kjenning på Mjøndalen bibliotek i dag som har lest Gryende hvitt. Det er utrolig fint å møte lesere og noen ganger ta en kaffe og en varm eplekake med is…

Dette er mitt nærmeste bibliotek og det biblioteket jeg sogner til. Da jeg var liten hadde vi vårt eget skolebibliotek på skolen, hvor vi hadde fast besøkstid. Sånn er det dessverre ikke allesteder.

Da jeg var innom Mjøndalen bibliotek var både en barnehage, skoleelever og en strikkegjeng i gang med ulike aktiviteter. Det er flott å se at bibliotekene blir brukt. For et bibliotek er så mye mer enn bare bøker.

Det var spesielt hyggelig å høre fra bibliotekarene at den ene boka Gryende hvitt er utlånt. Det er jo det jeg ønsker, at den blir lest. Så er det ekstra stas når du møter en kjenning som som sier at boka berører… Og det måtte selvfølgelig feires med kaffe og varm eplekake med is!

Etter 6 uker med høyre hånd i gips var jeg endelig klar for å bruke dagene med å knatre på tastaturet igjen. Men det var visst ikke så lett…

På min aller første DNT-tur klarte jeg det kunststykke å få et et brudd i håndleddet. Det medførte en ufrivillig skrivepause. Jeg prøvde å knatre litt på tastaturet, men det var ikke særlig vellykket. Så da endelig gipsen ble fjernet og hånden var klar for trening, tøy og bøy, ble det i overkant mye. Og jeg ble nødt til å oppsøke fysioterapeut.

Litt nedslående beskjed etter første møte med fysioterapeuten var, ikke sitt så mye foran tastaturet. Så denne skrivepausen ble absolutt mye lenger enn jeg hadde sett for meg.

Pause og pause. Jeg har i stedet jobbet med korte tekster. Ord og setninger. Snudd og vendt på de, og på den måten fått knadd og eltet hodet litt. Og det gjør godt. Både for kropp og sjel. Så får vi se hva som kommer ut av dette…