Før ville jeg eie hver bok

Før ville jeg eie hver bok jeg leste. Putten den inn i bokhylla, ha den der, se på den, i tilfelle jeg skulle lese den igjen, tenkte jeg. Det har hendt at jeg har lest en bok flere ganger. Men det er sjeldent.

For noen år siden fikk jeg Kindle lesebrett. Mest på grunn av synet, slik at jeg kan justere størrelsen på skrift og lys. Etter hvert oppdaget jeg de andre fordelene som muligheten til å laste ned bøker til alle døgnets tider samt enkelt å ta med seg nok lesestoff på reiser.

På bilturer derimot, syns jeg lydbok er midt i blinken. Jeg har kjørt noen turer Drammen – Trondheim, og har nesten ikke tid til å stoppe for en liten tissepause. Men lydboka er helt avhengig av en god innleser-stemme. Jeg har prøvd å høre på lydbok når jeg vasker huset, men det fungerer ikke like godt for meg. Av en aller annen grunn blir jeg lett distrahert og må stadig spole tilbake.

Ingenting er som bibliotek da. Et sted for ro og stillhet og hyllemeter med bøker. Jeg er ofte innom Drammen bibliotek. Låner bøker. Jeg liker bare å være der, rett og slett. Før Oslo ble nedstengt rakk jeg innom Deichman Bjørvika. 5 etasjer, så delikat, lyst og imponerende. Og i høst da jeg var på Kjerringøy, var jeg på Stormen i Bodø. Det var også et imponerende bibliotek.

Nå har jeg fått melding om at boka mi også er å finne på bibliotekene i Ålesund, Stjørdal, Sandefjord og Merieriet bibliotek på Vestvågøy. Det er kjempestas!

Traff en god venn

Tenkt at jeg skulle treffe henne her i Lofoten! Min debutbok Gryende hvitt.

I godt selskap med Geir Tangens Vargtimen. Det syns jeg passet fint. Geir Tangen og kona Agnes Matre traff jeg på skrivetur til Ronda i regi av Forfatterskolen for noen år siden. Da holdt jeg på med den spede begynnelsen av Gryende hvitt.

Så gøy å finne boka her på Norli på Leknes. Mon tro hvor hun havner?

Det går mot vår

Sola smelter snøen som natten fryser til is. Men det er sola som vinner. Hun spiller på lag med vinden. Vi snører godt igjen jakka. Marka titter frem, gul og pjuskete. Fuglene flyr i par oppunder himmelen. Kurtiserer. Ørna holder øye med oss her nede.

Bjørnsand

Det buldrer i fjellsidene når frosten slipper taket. Sola tar mer plass. For hver kveld merker vi at kvelden blir kortere.

Det går mot vår i Lofoten.