Gryende hvitt er min debutroman. I fokus står forholdet mellom mor og datter. Hva skjer når mamma får en demenssykdom? Og hvem er vi når vi mister oss selv?
Den som utvikler demenssykdom vil som regel selv merke at noe er galt. Så hvordan oppleves dette? Dette universet ønsket jeg å dykke ned i da jeg satte i gang med bokprosjektet for mange år siden.
Min romankarakter Victoria er dement og snakker ikke så mye. Men inni henne er det språk. Veien inn dit er ofte via sansene hennes. En smak, lukt, en lyd, en stemme hun drar kjensel på, da kommer minnene til henne. Kan man ha et rikt indre liv med en demenssykdom?
Det våger jeg å tro.
Pårørende beskriver ofte demenssykdommen som snikende, og mange oppdager det ikke før venner eller annen familie tar det opp. Så hvordan oppleves det når mamma får en demenssykdom. Hva med alle de tingene vi trenger å vite om mamma? De tingene som vi først forstår at vi trenger å vite, når vi selv er godt voksne. I Gryende hvitt får du følge datteren Einy sin opplevelse av dette.
Jeg har valgt å skrive denne historien fra både den dementes perspektiv, og den pårørendes perspektiv. Det er noe med samspillet dem i mellom som er spennende å utforske i en roman. Hvordan oppleves dette av dem begge. Hvem er de? Og hvordan ser de på hverandre?
