Hvem er vi når vi mister oss selv?

Gryende hvitt er min debutroman. I fokus står forholdet mellom mor og datter. Hva skjer når mamma får en demenssykdom? Og hvem er vi når vi mister oss selv?

Den som utvikler demenssykdom vil som regel selv merke at noe er galt. Så hvordan oppleves dette? Dette universet ønsket jeg å dykke ned i da jeg satte i gang med bokprosjektet for mange år siden.

Min romankarakter Victoria er dement og snakker ikke så mye. Men inni henne er det språk. Veien inn dit er ofte via sansene hennes. En smak, lukt, en lyd, en stemme hun drar kjensel på, da kommer minnene til henne. Kan man ha et rikt indre liv med en demenssykdom?
Det våger jeg å tro.

Pårørende beskriver ofte demenssykdommen som snikende, og mange oppdager det ikke før venner eller annen familie tar det opp. Så hvordan oppleves det når mamma får en demenssykdom. Hva med alle de tingene vi trenger å vite om mamma? De tingene som vi først forstår at vi trenger å vite, når vi selv er godt voksne. I Gryende hvitt får du følge datteren Einy sin opplevelse av dette. 

Jeg har valgt å skrive denne historien fra både den dementes perspektiv, og den pårørendes perspektiv. Det er noe med samspillet dem i mellom som er spennende å utforske i en roman. Hvordan oppleves dette av dem begge. Hvem er de? Og hvordan ser de på hverandre?

11 kommentarer til «Hvem er vi når vi mister oss selv?»

  1. Dette er så viktig Marianne ❤️ Jeg har opplevd å treffe så mange unge demente , da jeg synger i Drammen Viseklubb og vi i noen år hadde Villa Frederikke som øvingplass , og hvor vi hadde konserter for brukerne . Dette var mennesker midt i livet , Når man ser hva fellesskap og sang og musikk gjør for denne gruppen , så er det lett å la noen gledestårer renne. For dette er jo noe som kan skje for en selv. Det du gjør nå med denne boken , er jo å gi folk mere forståelse og viten. Ønsker deg all lykke , skal lese den ja👏💐❤️

  2. Tusen takk, Tove! Ja, sang og musikk kan virkelig skape magiske øyeblikk for mennesker som har en demenssykdom. Så fantastisk at dere hadde konserter på Villa Fredrikke! Jeg skjønner absolutt hva du mener med gledestårer, det er vanskelig å ikke la seg berøre når man ser hva musikk kan bety.

  3. Så spennende at du skriver om dette teamet i boka di, Marianne <3

    1. Takk skal du ha!
      Hvert år får ca 10.000 nye personer denne sykdommen. Demens angår oss alle sammen. For sjansen er ganske liten at vi i årene som kommer kan leve livet uten å møte demens på nært hold.

  4. Viktig tema du skriver om, blir spennende å lese boka de Marianne , gleder meg 😍

    1. Tusen takk! På mange måter er det ikke bare den ene personen som blir rammet av demens, det er hele familien rundt. Mens jeg har arbeidet med boka har jeg pratet med mange om dette, både pårørende og mennesker som har sykdommen. Og det gjør stor inntrykk å høre alle historiene.

  5. Jeg gleder meg til å lese boken din Marianne. Veldig viktig og ikke minst interessant tema.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *