Jeg har ikke helt gjort opp en mening om det er bra eller dårlig å bli gjenkjent på Vinmonopolet.
Jeg skulle bare innom en kjapp tur for å handle inn litt vin til en lat sommerdag. Så ble jeg jammen gjenkjent, og det gikk et støkk gjennom meg. Er jeg her så ofte? Slike tanker dro gjennom hodet.
Men det var jo ikke det. Det var boka mi. Så glad jeg ble! Hver gang noen forteller de leser Gryende hvitt, blir jeg helt varm på innsiden. Selv på polet…