Så mange tilbakemeldinger fra lesere

Jeg har fått så mange tilbakemeldinger på boka at jeg er helt satt ut. Og det har jeg vært en liten stund nå. Helt sjakk matt!

Det er ganske nervepirrende å gå slik å vente på en slags mottagelse der ute. Hvordan opplever leserne historien? Hvordan opplever de boka med utgangspunkt i sin historie og sine opplevelser? Hvordan leser de historien gjennom sine øyne?

For alt vi har med oss, farger vår opplevelse når vi leser. Vi trekker frem våre minner og maler frem historien vi leser, ved bruke av vår fargepalett. Vi bruker de fargene vi har tilgang til, de vi tenker passer best. Og det bildet som males frem er jo helt unikt, enten det er fint eller mindre fint.

Når jeg skriver, prøver jeg å lage små betydningsfulle prikker, ikke for mange og ikke for få, men akkurat passe. Slik at leseren selv kan trekke linje mellom prikkene. Ofte kommer helt andre bilder frem enn de jeg har hatt mens jeg har skrevet.

En leser sa til meg at; «Marianne, jeg vet at huset i Konggata egentlig ligger i den nedre delen, men for meg ligger huset et annet sted.» En annen sa til meg at; «Det var så vondt å lese at jeg måtte lese sakte. Min egen mor var dement og mange av de opplevelsene jeg hadde med henne kom opp igjen. Men da boka var over kunne jeg tenke på disse minnene på en fin måte.»

Jeg blir så berørt. Og så engasjert over å høre hvordan historien tar form og lever videre ute.

Så litt skryt. Det må jo til det og. Jeg har vært ukas indieforfatter hos Coffeeread.no, som er en studentforening ved SIO for alle litteraturinteresserte i Oslo. Fikk en knakende bra anmeldelse og ble til og med intervjuet. Fagbladet Sykepleien har også vært kontakt med meg, og jeg kan røpe at de har intervjuet meg i forbindelse med boka.

Med så mye fokus i det siste, legger jeg merke til at det ikke er så bra for meg å være så navlebeskuende. Boka stjeler så mye tid, og jeg er så opptatt av å promotere. Jeg vet jo det er en del av dette å skrive, for jeg vil at mange skal lese. Men jeg har ikke godt av å være her for lenge. Det opptar for mye av tankene mine. Jeg vil videre. Ikke tilbake. Jeg vil bare ha normale skrivedager, arbeidsoppgaver og hverdager.

Nå kjenner at jeg vil videre til neste skriveprosjekt…

Lydboka er klar!

Jeg har akkurat lyttet selv. Det er magisk å lytte til en annen stemme som leser boka du selv har skrevet. Så er det litt merkelig også. Men robot stemme. Nei, langt i fra.

Fin stemme? Det er Kathrine Thorborg Johansen som er innleser på Gryende hvitt. Hun er skuespiller og er kjent fra blant annet Skjelvet (2018), Heimebane (2018) og Børning 3 (2020). Jeg liker stemmen hennes veldig godt og synes hun gjør en fantastisk jobb.

Vet ikke om du har fått med deg saken om Strawberry Publishing som la ut rundt 300 lydbøkene 30. desember 2020 med robotstemme? Saken er at hadde lydbøkene blitt publisert i år, måtte de ifølge bokbransjens avtaleverk ha ventet til 1. mai 2022 med å legge de ut via strømmetjenester som Storytel og Fabel og EbokPluss.

Så for å få bøkene ut på strømmetjenester til 1. mai 2021 ble de altså lest inn med robotstemme. Strawberry Publishing hevder at de robotinnleste bøkene ikke skulle legges ut for salg i det hele tatt, og at dette var en glipp. De skulle leses inn av levende mennesker innen de skulle publiseres på diverse strømmetjenester.

Det er fastprisordningen som regulerer tilbudsprisen på nye bøker, også lydbøker. Det vil si at lydbøker kan ikke legges ut for strømming før tidligst 1. mai året etter den ble utgitt. Så min lydbok Gryende hvitt, kommer på strømmetjenester som Fabel og Storytel 1. mai 2022.

Frem til det er lydboka til salgs i både Ebok.no, Tanum.no, Ark.no.
Hvis du foretrekker å høre på bøker i stedet for å lese selv.

Mitt første bokbad

Jeg ble oppringt av Arild fra Kolofon forlag med beskjed om å gjøre meg klar til bokbad. Nå skal det bades og bademester er Stig Nilsson. Hvorfor kalles forfatterintervjuer for bokbad?

Bokbad ble et begrep etter kulturprogrammet Bokbadet. Programmet gikk på NRK TV fra 1996-2004 på Rockefeller, som jo er bygget på Gamle Torggata Bad. Nå brukes begrepet bokbad landet rundt når det skal gjennomføres forfatterintervjuer. Men det er lett å få andre bilder i hodet. Jeg gjør i hvert fall det.

Bademester Stig Nilsson og meg

Det opprinnelige boktreffet hos Norli Eldorado kan jo ikke gjennomføres i disse dager. Så forlaget erstatter boktreffet med digital presentasjon av forfatter og bok. Slike løsninger begynner nesten å bli vanlige. Men vil det fungere? Og er det ikke litt skummelt at det blir filmet slik at jeg kan høre og se det selv?

Inne på forlaget har de rigget i stand studio. Hver forfatter får sin tilmålte tid og alt gjennomføres i henhold til smittevernregler. Selv om jeg aller helst ønsker å få spørsmålene i forkant av badingen, var dette ikke en mulighet. Det blir visst bedre når alt gjennomføres som en spontan samtale.

Jeg er ikke enig. Men blir ikke hørt. For hvor vanskelig kan det være å få spørsmål om boka jeg skrevet på i 5 år? Ganske vanskelig. Da jeg kjører innover til forlaget har jeg nemlig glemt hva boka handler om. Det virker som alt er blåst bort.

Det gikk bra. Selvfølgelig gjorde det det. Forfatterkollega Lena Løvland som kommer ut med barneboka Mormor blir borte, er akkurat ferdig med sitt bokbad og vi får tid til å prate litt. En kopp kaffe hjelper også. Og alle folkene på forlaget. Når bademesteren selv mener det hele går bra. Så tror jeg også på det.

Bokbadet kommer som podcast i mars. Skal jeg se på det? Tror ikke det.