Terningkast 5 fra Henningbokhylle

Henning Sviland har lest og anmeldt Gryende hvitt. Nå har han gitt den terningkast 5.

Han beskriver boken som trist, sår og vakker, men at det er også litt humor innimellom. «Jeg koste meg boka gjennom, som bare ble bedre og bedre jo lenger ut i den jeg kom. En meget godkjent debutbok som fortjener mange flere lesere. Ei bok jeg sterkt anbefaler videre!»

Les hele anmeldelsen her:
https://miniblogg.no/henningbokhylle/124207/marianne-nymo-gryende-hvit.html

Gryende hvitt

Videobokbad på Kolofon forlag

Det føltes nesten som å gå opp i muntlig eksamen. Litt rart når det er jeg selv som har skrevet pensum.

Plutselig kom tilbakeblikk på muntlig eksamen i 9. klasse. Jeg skulle opp i Norsk. Jeg tror vi fikk i oppgave å lese boken «Så tok de enn vårt liv». Det var som følelsene fra den gang satte seg i kroppen igjen. Det kriblet i magen da jeg kjørte innover til forlaget for å treffe journalist/forfatter/musiker og altmuligmann Stig Nilsson.

Jeg skulle jo bare prate om min egen bok. Hva om jeg fikk spørsmål jeg kunne svare på? Mange tanker surret rundt oppi topplokket, men heldigvis fikk jeg has på tankene før de rakk å bli altfor store og vanskelige.

Bokbad på forlaget

Før ville jeg eie hver bok

Før ville jeg eie hver bok jeg leste. Putte den inn i bokhylla, ha den der, se på den, i tilfelle jeg skulle lese den igjen, tenkte jeg. Det har hendt at jeg har lest en bok flere ganger. Men det er sjeldent.

For noen år siden fikk jeg Kindle lesebrett. Mest på grunn av synet, slik at jeg kan justere størrelsen på skrift og lys. Etter hvert oppdaget jeg de andre fordelene som muligheten til å laste ned bøker til alle døgnets tider samt enkelt å ta med seg nok lesestoff på reiser.

På bilturer derimot, syns jeg lydbok er midt i blinken. Jeg har kjørt noen turer Drammen – Trondheim, og har nesten ikke tid til å stoppe for en liten tissepause. Men lydboka er helt avhengig av en god innleser-stemme. Jeg har prøvd å høre på lydbok når jeg vasker huset, men det fungerer ikke like godt for meg. Av en aller annen grunn blir jeg lett distrahert og må stadig spole tilbake.

Ingenting er som bibliotek da. Et sted for ro og stillhet og hyllemeter med bøker. Jeg er ofte innom Drammen bibliotek. Låner bøker. Jeg liker bare å være der, rett og slett. Før Oslo ble nedstengt rakk jeg innom Deichman Bjørvika. 5 etasjer, så delikat, lyst og imponerende. Og i høst da jeg var på Kjerringøy, var jeg på Stormen i Bodø. Det var også et imponerende bibliotek.

Nå har jeg fått melding om at boka mi også er å finne på bibliotekene i Ålesund, Stjørdal, Sandefjord og Merieriet bibliotek på Vestvågøy. Det er kjempestas!