Lyset bryter sakte gjennom skumringen om morgenen, timene går raskt i den stillheten. Jeg har for lengst forsvunnet inn i min egen boble. Dette er den beste tiden. Når jeg og skrivingen har funnet hverandre og vi flyter så godt sammen.
I morgentimene kom elgkua med sine to kalver og holdt meg med selskap. Det var et øyeblikk hvor vi kikket hverandre inn i øynene og konverserte, vel, det føltes nå slik da. Til bonden kjørte forbi med traktoren og minnet oss på at elgjakta ikke er over.