En slags skrivesperre

Det går ikke alltid som planlagt. Når målene for skrivingen må endres, er det som å utføre en mental gymnastikkøvelse for forfatter hodet.

Med brukket høyre håndledd, blir skrivingen et forferdelig pes. På en måte har jeg fått en solid skrivesperre, og jeg blir litt stresset over å ikke nå målene jeg har satt meg.

Jeg setter meg mål når det gjelder skrivingen og denne uka var planen å produsere 1200 ord pr dag. Jeg har nemlig fått ny skrivestue og denne skulle jeg ta i bruk. Men slik ble det altså ikke.

Med litt omstrukturering i hodet jobber jeg isteden med enkle ord som jeg setter sammen til små dikt… da jobber jeg i hvert fall med nøtta. Og det hjelper litt på skapertrangen.

Gjenkjent på polet…

Jeg har ikke helt gjort opp en mening om det er bra eller dårlig å bli gjenkjent på Vinmonopolet.

Jeg skulle bare innom en kjapp tur for å handle inn litt vin til en lat sommerdag. Så ble jeg jammen gjenkjent, og det gikk et støkk gjennom meg. Er jeg her så ofte? Slike tanker dro gjennom hodet.

Men det var jo ikke det. Det var boka mi. Så glad jeg ble! Hver gang noen forteller de leser Gryende hvitt, blir jeg helt varm på innsiden. Selv på polet…

Terningkast 6

Bokblogger Kjell Magne Gjøsæter har kastet terningen og den havnet på en 6’er.

Det er en fantastisk anmeldelse å lese og han skriver blant annet:

Historia hopper mellom fortid og nåtid, men i denne boka glir dette så fint i kvarandre, og går hånd i hånd boka gjennom. Romanen utspeler seg sakte, men godt. Forfattar klarar å mane fram den såre tonen og dei anklagende stemmene. Victoria er verkeleg sjuk, men samtidig ikkje, når me fylgjer hennes tankar og minner av eit langt liv. Einy sitt liv har heller ikkje vert ein dans på raude roser. Utover i boka bind forfattar saman enkelte av hendingane, og me får dei belyst frå to sider. Kanskje ikkje alt er som det fyrst ser ut som? Eller kanskje det er nettopp det det er?

Boka handlar om familiehemmeligheter, sjukdom, død, sjølvransakelse, sorg og sakn. Men fyrst og fremst handlar det om ei mamma som treng dottera, men vél så masse så treng dottera ei mamma.

Da er så mange gode og kloke ord og betraktningar i romanen. «Gryende hvitt» vil bevege mange med sitt elegante språk og såre handling, så denne boka kan eg verkeleg anbefale på det varmeste. Dette er ein debutroman som vil setja spor etter seg.

Les hele anmeldelsen her:

https://bokblogger.com/2021/02/19/gryende-hvitt/