Dagene våre er en blanding av arbeid og undring. Vi skriver og maler, hver i vår prosess, men med et fellesskap som bærer. Noen ganger sitter vi i stillhet sammen, andre ganger går vi lange turer og snakker om det som ikke helt har fått form enda.
Og så treffer vi mennesker. Vi besøker et lite, lokalt galleri i utkanten av byen. Der møter vi en eldre kunstner som åpner døren for oss med det samme smilet som henger i penselstrøkene hans.
Vi rusler videre gjennom gamlebyen, opp trange smug til kirken med de blå kuplene på byens høyeste punkt. Vi sitter der lenge. Ingen forventninger, bare tilstedeværelse.
Etterpå snakker vi om skaperglede og motstand, om det å stå i sitt eget uttrykk uten å vite om det noen gang blir forstått. Disse fine samtalene gir reisen en dybde vi ikke kunne pakket med hjemmefra.