Høsten pakker seg rundt meg og jeg tenker på alt det fine utstillingen Northern Moods førte med seg – arbeidet og nye mennesker som har kommet inn i livet mitt. Nå kan roen komme, slik at jeg kan fortsette mitt neste romanprosjekt.
Jeg har en historie jeg gjerne vil fortelle. Men det virker som historien hele tiden blir skjøvet på. For det dukker opp andre prosjekter som legger seg midt i veien for meg. Og det er umulig å ikke snuble midt oppi de. Akkurat som kunstprosjektet Northern Moods. Og i ettertid kan jeg si at jeg aldri ville vært foruten opplevelsen. Så kanskje er det lurt å gripe mulighetene når de kommer.
Høsten er en fin tid til research. Sanke og samle. Det kommer til å bli mange turer innom biblioteket, så planlegger jeg samtaler med tidsvitner. Ja, høsten er en fin tid for å jobbe videre med historien.