Jeg har reist nordover. Egentlig var det meningen å være en kombinert skrive- og promoteringstur, men Koronaen satte sine begrensninger på promoteringen.
Jeg tror jeg kan skrive over alt. Det er ikke nødvendig å reise av sted for å skrive. Men historien om Einy og Victoria sitter enda i meg, og de slipper ikke taket helt. Derfor er det godt å skifte litt omgivelser. Ny giv. Ny historie.
Det er det en gradvis prosess å begynne å skrive på noe nytt. Jeg bruker litt tid på å organisere ordene. Så må jeg ut i naturen. Skru på alle sansene. Og det skal jeg si jeg får gjort her i ville vakre Lofoten. Så bor jeg i mine oldeforeldres hus, som lager lyder som bare gamle hus kan.
Litt problemer med å sove de to første nettene. Heldigvis har jeg søskenbarnet mitt her, som er like skvetten. Men nå går det bare fint. Nå er vi gode venner med både huset, naturen og alle våre forfedre.
Men tissebøtta…vi beholder den på loftet om natta. Foreløpig.