Forfatter
Tenkt at jeg skulle treffe henne her i Lofoten! Min debutbok Gryende hvitt.
I godt selskap med Geir Tangens Vargtimen. Det syns jeg passet fint. Geir Tangen og kona Agnes Matre traff jeg på skrivetur til Ronda i regi av Forfatterskolen for noen år siden. Da holdt jeg på med den spede begynnelsen av Gryende hvitt.
Så gøy å finne boka her på Norli på Leknes. Mon tro hvor hun havner?
Sola smelter snøen som natten fryser til is. Men det er sola som vinner. Hun spiller på lag med vinden. Vi snører godt igjen jakka. Marka titter frem, gul og pjuskete. Fuglene flyr i par oppunder himmelen. Kurtiserer. Ørna holder øye med oss her nede.
Det buldrer i fjellsidene når frosten slipper taket. Sola tar mer plass. For hver kveld merker vi at kvelden blir kortere.
Det går mot vår i Lofoten.
Jeg har reist nordover. Egentlig var det meningen å være en kombinert skrive- og promoteringstur, men Koronaen satte sine begrensninger på promoteringen.
Jeg tror jeg kan skrive over alt. Det er ikke nødvendig å reise av sted for å skrive. Men historien om Einy og Victoria sitter enda i meg, og de slipper ikke taket helt. Derfor er det godt å skifte litt omgivelser. Ny giv. Ny historie.
Det er det en gradvis prosess å begynne å skrive på noe nytt. Jeg bruker litt tid på å organisere ordene. Så må jeg ut i naturen. Skru på alle sansene. Og det skal jeg si jeg får gjort her i ville vakre Lofoten. Så bor jeg i mine oldeforeldres hus, som lager lyder som bare gamle hus kan.
Litt problemer med å sove de to første nettene. Heldigvis har jeg søskenbarnet mitt her, som er like skvetten. Men nå går det bare fint. Nå er vi gode venner med både huset, naturen og alle våre forfedre.
Men tissebøtta…vi beholder den på loftet om natta. Foreløpig.