Noen reiser har vært planlagt så lenge at det nesten føles som om de har pågått før de i det hele tatt har begynt. Nå skal jeg endelig gjennomføre en slik reise. Jeg pakker notatbøker, laptop og uferdige kapitler og setter kursen nordover, til Lofoten.
Dette er ikke bare en skrivecamp. Det er en reise hjemover, på flere plan. Lofoten er min mors hjemsted, og for meg har dette stedet alltid båret på en dyp følelse av tilhørighet. Barndommens somre utspilte seg her, i lukten av sjø, tang, midnattssol, lyden av traktor og måkeskrik. Å vende tilbake nå, med et skriveprosjekt i hjertet og hodet fullt av minner, føles som å gå i egne fotspor, med litt modigere skritt.
Jeg skal møte mitt søskenbarn, og sammen skal vi reise tilbake til våre mødres barndomshjem. Jeg håper det vil gi både inspirasjon og etterlengtet ro. Et rom for å lytte, kjenne etter og binde sammen noen av de løse trådene i bokprosjektet mitt.
Det kjennes symbolsk og riktig at det er akkurat her jeg skal skrive videre. Kanskje fordi historiene mine også handler om røtter, om tilhørighet og det å finne sin plass i verden. Og hvor bedre å gjøre det enn et sted som alltid har kjent meg, selv når jeg har vært borte?
Jeg gleder meg til å dele glimt fra reisen, både de ytre og de indre.